«Raskere tilbake» er et tiltak som ble besluttet av Sykefraværsutvalget høsten 2006 og inngår som en del av IA-samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. SNF konkluderer med at at pasientene har fått kortere ventetid til behandling i spesialisthelsetjenesten, men sykefraværet er bare redusert marginalt.  Reduksjonen i sykefraværet pr. arbeidstaker, som man kjøper behandling til, er i gjennomsnitt på kun 4,3 dager. «Raskere tilbake» kostet 2,1 milliarder kroner i perioden 2007-2009.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en kommentar at prosjektet ikke har svar til forventningene.

– Vi har fått en evaluering som viser at «Raskere tilbake» ikke virker slik vi ønsket og forutsatte. Den konklusjonen kan vi ikke løpe fra, selv om evalueringen ikke nødvendigvis gir svar på alle sider ved ordningen. Vi vil se på hva som kan gjøres med ordningen før vi bestemmer oss for om den skal videreføres eller avvikles.

Kampanjen for øvrig kom skjevt ut allerede ved lanseringen da Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet glemte at manuellterapeuter og kiropraktorer var sykmeldere og kunne henvise til spesialisthelsetjenesten. Gjennom store annonsekampanjer ble arbeidstakere og arbeidsgivere informert om at bare fastlegene kunne henvise sykmeldte til raskere behandling i spesialisthelsetjenesten gjennom «Raskere tilbake».  

Lenker
SNS: Evaluering av tilskuddsordning for helse- og rehabiliteringstjenester. Delrapport 3
Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet